Avtalen er et enestående skritt fremover for å dempe plastforurensning over hele verden.Patrizia Heidegger rapporterer fra UNEAs konferanserom i Nairobi.
Spenningen og spenningen i konferanserommet er til å ta og føle på.Halvannen uke med intense forhandlinger, ofte til de tidlige morgentimene, lå bak delegatene.Aktivister og talsmenn sitter nervøst i stolene sine.De har kommet til Nairobi, Kenya, til FNs 5. miljøforsamling (UNEA) for å sikre at regjeringene blir enige om en resolusjon de har jobbet mot i mange år: teksten foreslår å sette ned en internasjonal forhandlingskomité (INC) for å utarbeide en juridisk bindende internasjonal traktat for å begrense plastforurensning.
Når UNEA-president Bart Espen Eide, Norges miljøminister, banker på klubben og erklærer resolusjonen vedtatt, bryter det ut festlig applaus og jubel i konferanserommet.Det er lettelse over hele ansiktet til de som har kjempet hardt for det, noen med gledestårer i øynene.
Omfanget av plastforurensningskrisen
Mer enn 460 millioner tonn plast produseres hvert år, 99% fra fossilt brensel.Minst 14 millioner tonn havner i havene hvert år.Plast utgjør 80 % av alt sjøavfall.Som et resultat blir én million havdyr drept årlig.Mikroplast er funnet i utallige akvatiske arter, i menneskeblod og morkaken under graviditet.Bare rundt 9 % av plasten resirkuleres, og globale produksjonsvolumer har fortsatt å øke år for år.
Plastforurensning er en global krise.Plastprodukter har globale forsynings- og verdikjeder.Plastavfall sendes på tvers av kontinenter.Marint forsøpling kjenner ingen grenser.Som en felles bekymring for menneskeheten krever plastkrisen globale og presserende løsninger.
Siden åpningssesjonen i 2014 har UNEA sett stadig sterkere oppfordringer til handling.En ekspertgruppe om marin forsøpling og mikroplast ble nedsatt på sin tredje sesjon.Under UNEA 4 i 2019 presset miljøorganisasjoner og talsmenn hardt på for å få en avtale mot en traktat – og regjeringene klarte ikke å bli enige.Tre år senere er mandatet til å begynne å forhandle en stor seier for alle disse utrettelige forkjemperne.
Et globalt mandat
Sivilsamfunnet har kjempet hardt for å sikre at mandatet har en livssyklustilnærming som dekker alle stadier av plastproduksjon, bruk, resirkulering og avfallshåndtering.Resolusjonen krever at traktaten skal fremme bærekraftig produksjon og forbruk av plast, inkludert produktdesign, og fremhever tilnærminger til sirkulær økonomi.Sivilsamfunnet har også understreket at traktaten må fokusere på reduksjon av plastproduksjon og forebygging av avfall, spesielt eliminering av engangsplast: gjenvinning alene vil ikke løse plastkrisen.
Dessuten går mandatet utover tidligere konsepter om en traktat som kun dekker marin forsøpling.En slik tilnærming ville ha vært en savnet mulighet til å ta opp plastforurensning i alle miljøer og på tvers av hele livssyklusen.
Traktaten vil også måtte unngå falske løsninger på plastkrisen og grønnvasking, inkludert villedende påstander om resirkulerbarhet, biobasert eller biologisk nedbrytbar plast eller kjemisk resirkulering.Det må fremme innovasjonen av giftfrie påfyllings- og gjenbrukssystemer.Og den bør inkludere standardkriterier for plast som materiale og for åpenhet, samt begrensninger på farlige tilsetningsstoffer til plast for en giftfri sirkulær økonomi i alle livsstadier av plast.
Resolusjonen legger opp til at komiteen tar opp sitt arbeid i andre halvdel av 2022. Innen 2024 er det meningen at den skal fullføre sitt arbeid og legge frem en traktat for undertegning.Hvis den tidslinjen holdes, kan det bli den raskeste forhandlingen av en stor multilateral miljøavtale.
På den (hudete) veien for å løsrive seg fra plast
Kampanjerer og aktivister fortjener nå å feire denne seieren.Men når feiringen er over, vil alle som ønsker å kutte ned på plastforurensning måtte jobbe hardt i årene frem til 2024: De må kjempe for et sterkt virkemiddel med klare håndhevingsmekanismer, et virkemiddel som vil føre til en betydelig reduksjon av plastproduksjon i utgangspunktet og det vil dempe mengden plastavfall.
"Dette er et avgjørende skritt fremover, men vi er alle klar over at veien til suksess vil være vanskelig og humpete.Noen land, under press fra visse selskaper, vil prøve å forsinke, distrahere eller avspore prosessen eller lobbye for et svakt resultat.Petrokjemiske og fossile brenselselskaper vil sannsynligvis motsette seg forslag om å begrense produksjonen.Vi oppfordrer alle regjeringer til å sikre raske og ambisiøse forhandlinger og sikre en fremtredende stemme for miljø-NGOer og det bredere sivile samfunn, sier Piotr Barczak, Senior Policy Officer for Waste and Circular Economy ved European Environmental Bureau (EEB).
Kampanjerer må også sørge for at de samfunnene som er mest skadet av plast får en plass ved bordet: de som er utsatt for forurensning fra råvarer av plast og petrokjemisk produksjon, av søppelfyllinger, søppelfyllinger, åpen forbrenning av plast, kjemiske resirkuleringsanlegg og forbrenningsanlegg;formelle og uformelle arbeidere og søppelplukkere langs plastforsyningskjeden, som må garanteres rettferdige og trygge arbeidsforhold;så vel som forbrukerstemmer, urfolk og de samfunnene som er avhengige av marine og elveressurser skadet av plastforurensning og oljeutvinning.
«Å motta erkjennelsen av at dette problemet må løses over hele plastverdikjeden er en seier for grupper og lokalsamfunn som har konfrontert plastindustriens overtredelser og falske fortellinger i årevis.Vår bevegelse er klar til å bidra meningsfullt til denne prosessen og bidra til å sikre at den resulterende traktaten vil forhindre og stoppe plastforurensning.»
Innleggstid: 13. september 2022
